Artikkelside

Bokmålsordboka

forgrene, forgreine

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forgreineforgreinerforgreinahar forgreinaforgrein!
forgreinethar forgreinet
forgreintehar forgreint
å forgreneforgrenerforgrenahar forgrenaforgren!
forgrenethar forgrenet
forgrentehar forgrent
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forgreina + substantivforgreina + substantivden/det forgreina + substantivforgreina + substantivforgreinende
forgreinet + substantivforgreinet + substantivden/det forgreinede + substantivforgreinede + substantiv
den/det forgreinete + substantivforgreinete + substantiv
forgreint + substantivforgreint + substantivden/det forgreinte + substantivforgreinte + substantiv
forgrena + substantivforgrena + substantivden/det forgrena + substantivforgrena + substantivforgrenende
forgrenet + substantivforgrenet + substantivden/det forgrenede + substantivforgrenede + substantiv
den/det forgrenete + substantivforgrenete + substantiv
forgrent + substantivforgrent + substantivden/det forgrente + substantivforgrente + substantiv

Opphav

fra tysk; av for- (2 og gren (1

Faste uttrykk

  • forgrene seg
    • få sidegrener;
      grene seg ut
      • veien forgrener seg;
      • treet har forgrenet seg
    • dele eller spre seg
      • virksomheten har forgrenet seg til flere land;
      • familien er vidt forgrenet